Dagen etter at me eigentle skulle ha reist de Australia, fekk Ågot endele visum to the land down under. Typisk uss at alt alltid bli akkurat forseint. Detta resulterte i at me fekk gleden av å nyte tre nye viku her på Bali. I grunn heilt OK genser!
Då me kom att frå Gilituren vår, vart de BBQ-party for å feire Somat sin bursdag. Gammal vart`n gitt!
Kjempegodt me grilla fisk å kokte skjell!
I selskapet va alle kjente samla, og me møtte Boy si svenske venninde som heite Sara. Verdas kosligaste svenske :) Håpa me møte ho att i New Zealand!
Me fekk lov te å bu i luksusleiligheita vår ei viku te, før me på nytt måtte pakke reise-sekken.
Denna gongen fløtta me inn på Somat sitt miniatyr-rom i Poppis Line II, mens han sjølv stakkar, måtte fint fløtta inn te naboen Boy.
Her ska me bu dei siste to vikun før me endele fer somla uss te Australia, 2 mnd etter planen... bedre seint enn aldri, har me høyrt!
Sea me fekk meire tid på Bali, bestemte me uss for å ta ein siste tur te Amed for å henge me vennin våres som bur der.
Me fresa avgårde på suprise-besøk, å vart tikji godt i mot uttafor den kjente og kjære tatto-shappa.
Dei losjerte uss inn på eit lite men flott rom heime hjå Wayan for den nette sum av 60 kr.
Utpå dagen reiste me å åt middag på warongen der Nano jobba i finstasen sin.
Nano innviterte uss me på scooter-tur te "the water palace", som me aldri klarte å finne fram te i jula. Så det måtte me jo bli me på. Neste dag klukka 12, bar det i veg uppetter kronglevegen te palasset.
På vegen stoppa me ved det dei lokale kalla eit "water fall", men me kan forsikre dikkan om at dei aldri har vore å sett "water falls" i Norge, for det me fekk sjå, kan ikkje kallast meir enn ein liten bekk... hehe..
Men gleda vårt stor då me for fyrste gong sea me reiste frå Norge tok uss ein forfriskande ferskvatnsdukkert i Water palace. Som for øvrig va ganske fint!
Etterpå for me strake vegen heimatt (med ein liten pit-stop for å eta bakso, kjøttbollar) for å snorkle med Wayan.
Seinare på kvelden vart me invitert på fersk grilla makrell ilag med dei musikalske mennan med tatoo shappa. Makrellen smakte utsøkt og vart tilbredt av den yngre garden frå barnehajin.
Me e uppe å står med sola, klare for speedbåt til Gili Trawangan, kor alle e så stili! Sea me e så down får me insane nice price, lucky uss som har mektige venna, sea lommebokji skranta.
Gili ligg ca 30 min frå Amed og det vart eit blidt gjensyn med den fantstiske, vesle paradis øya.
Etter mykji bading, hejing og snorkling, der me såg ein hundefisk blandt mange andre, speeda me over til Gili Air.
Det var kjekt, for detta var den einaste Gili øya me ennå ikkje hadde besøkt. Sea rusha me te Amed og held på å borde to store sjørøverskip på vegen.
Detta var siste på¨gjensyn med Amed-mafian, og me sette fue på skuteren og hadde skilt-jakt heile vegen til Kuta. Gled dikkon, dei kjem på eiga innlegg!
Me fann ut at det va på tide å innvistere i eigne surfebrett, å her e resultata:
Ellers har me reist mykje på surfetura rundt forbi langs Balis kyst:
Ein Lurdag innviterte Anette å Boni uss me på surfetur te Cengo. Me pakka ned bretta å hang uss på...
Før me sku reise vart det fleire annledninga me matlaging i godt selskap:
Me tok uss ein siste tur te Padang Padang før me måtte forlate Bali for denna gong:
"Å me gret so tårin trilla, som dei knipo me med tång"
Her e ei samling me gode minnu å gode venni frå dei siste dagan på Kuta Beach:
Takk te alle våre kjære som har passa på uss i 3 mnd! me kjem te å savne dikkan alle sammen!
Suprise, Beate e sjuk, igjen...
Ågot surfa det gode liv, og det går mot slutten på Bali.
Me måtte grine eit par tåri, når me sa på gjensyn til alle kjente og kjære. Alle på Bali blir du glad i.
Vil dikkon høyre ei god historie? Keep on reading the good shit...
Ågot mista fyrst bankkortet sitt på den 10m lange vegen over til minibanken frå rommet vårt! Unde ei viku etter mista jammen me Beate også bankkortet sitt. Heldigvis har me eit krisekort som kan brukes i slike situasjonar. Nokon dagar før me set uss på flyet til Australia kjem me på at me treng returbillet for å sleppe inn i landet. Det kan me berre kjøpe med ein av dei reisande sitt visakort. Uflaks... Me tuslar til internettkafeen for å bruke dei siste kriseslantane me har. Men det viser seg at du ikkje kan kjøpe billett med kreditkort! No byrjar blodtrykke å stige, det er berre ein dag at til avreise og me har ingen billett og anar ikkje korleis me kan skaffe det heller. Heldigvis, seinare på kvelden dukkar bankkortet til Beate opp på merkelig vis. Det einaste problemet er at kortet er sperra, men då er det godt å ha Mamma som ordnar opp og tryllar fram peng. Berre nokon timar fyri flyet lettar frå Indonesisk grunn har me skaffa uss returbillett i siste liten.
Over...
Heisann!
SvarSlettGruleg moro å lese på bloggen!
Det verkar som om de har møtt dei rette folka hvertfall. Kan tenkje meg at det er kjipt å reise frå alle saman. Men, Det ventar nok nye eventyr i Australia òg.
Mykje lykke til med å få jobb:)
Peace and love