Denna gongen var ikkje gjensynsgleda like stor. Tida har gått me å tusle på do snuppande role, mens det renn både her og der. Etter tre viku med ubehag er'a me ganske slitne, men me ser lyst på framtida. (Ågot vil informere om at ho har hatt det bra, minus fyrste viku..) Me har instalert uss i ein leilighet litt utafor det mest travle støket i Kuta. Fyri me fekk denna luksusboligen fekk me bu hjå ein kompis.
Dagane brukar me til å rase rundt på oppdagelsesferd me scootern vår, forfølge rare folk og kjøyre annakor høgre og venstre for å sjå kor me ende upp. Ikkji rart det er global oppvarming med slike miljøsvin!
Me har utforska dei utruligaste krikar og krokar + at me har gjort eit rasande godt innkjøp av eit babybadebasseng (dei hadde ikkji gummibåt) som er heilt rått og surfe med. Me har gleda mang ein lokal sjel. Båten vår fungerar også veldig godt som basseng i dusjen. Go poolparty!
Ein vakker solfylt dag, etter vår meining litt for mykje sol, reise me to fulle bilar og taket stappa med surfebrett til Nusa Dua.
I Beate's tilfeller er ho meir under vatnet og blir sentrifungert enn over. Men tross mykje juling er dette den kjekkaste dagen på lenge. Flaks og laks at all sinken har vorte vaska vekk, me er raude som hummer i tryne og tilbringar kvelden med healing og heksekunst!
Om du legg att kameraet ubevokta på surfetur e som oftast resultatet noko liknande detta:
Gili - the islands of freedom!
Me har fått beskjed om å vera klar kl 0900. Jaja, tekjer me! Best å vera heilt klar sidan sjefen vår kan vera litt skummel av og til. Me ventar og venta. Klukka blir 10 og klukka blir halv 11. Endelig dukkar Dhani og Somat opp litt fortumla og superstressa. Turen til ferja tek ca 2 tima, og me er allereie seint ute. Heldigvis går det ikkje sakte i svingane, og speedometeret syner burtimot 100! Ferja over til Lombok tok 5 heile lange timar, så me leigde uss to madrassar te å sova på.
Turen til neste havn tok ca 2 timar. Såre i fue og full av døde innsekt og eksos i trynet entrar me Gili harbor. Havna er stengt, men me har flaks og får sitta på med siste båten som skal til Gili. Me va på Gili Trawangan, ein av tre mikroskopiske øyer. Her er det ingen bilar eller motorsykklar, berre gamle damesykklar og hestevogner.
Fyrste nåtte leigde me rom nede ved stranda. Det va berre ei prinsesse-seng der, å den fekk ikkje me sova i, så neste dag bestemte me at me måtte finne ein ny plass å bu. Men ein ting som drog upp litt for "the missing princesse bed" va bad utta tak! Så når me satt på do eller dusja, kunne me studere den fasinerande stjernehimmelen.
Neste mårgon pakka me reisesekken og fløtta inn på "the cocconout resort" som ligg litt lenger inn på øya. Der leigde me eit stort rom med god plass til alle..
Dei neste fire dagane brukte me på å nyte sola mellom alle palmene på den kvite stranda. Når me kjeda uss, fann me fram snorkel og dykkebriller, før me kasta uss ut i det krystallklare, eplegrønne havet for å helse på alle fiskane.
Ein anna fin ting å bruke tid på er å sykle rundt heile Trawangan. Den e ikkje så stor, så 40 min i sundagstur-tempo å du har runda heile øya.
Ellers fann me ut at kanopadling over til naboøya, med undervannsfotografering inkludert, er ein kjekk og sosial Gili-aktivitet.
Dykking med skilpaddu og blekksprut og ein guide som berre har sine eigne interne tegn for ulike fiskar e me ganske underhaldane.
Gili e bra, Gili e toppen.
Gili e fritt, og d frigjer på kroppen.
Gili e vakkert frå morgon til kveld.
Ferie på Gili e best synes Kjell. (Ragnar Bergaplass)
Her ein dagen fekk me uss ei ny vennine frå Frankrike. Gabrielle e hennes navn. Ho og Dennis tok uss med attende til Amed.
Der nattdykka me på Liberty, ein skipsvrak. Det var utrulig spennande, og alle fiska og plantu såg mykje kulare ut når me fresa rundt med lommelykta vår å lyste på dei. Me møtte på ein gigantisk, skummel fisk som va større enn scootern vår. Heldigvis va ikkje fisken svolten akkurat då, så me slapp unda me livet i behald!
Tidlig, tidlig neste morgon står me upp med sola og hanen for å vera med ut på fisketur med ein lokal fiskar.
Me får mange flotte korallfisk som fiskemannen kan kose seg med seinare.
Alle menn i Amed e ute med båten sin kor morgon for å skaffe litt lummerusk i lomma til familien sin. På tur heim at tek me ein snarveg gjennom Denpasars travlaste sundagstrafikk.
Nokon daga seinare reiste me sammen me Gabrielle te Uluwatu tempel og monky forest.
Sea det e lite me peng i omløp om dagen tekte me å starte vår eigen bissniss på standa. Badebassengutleige. Det egnar seg godt til surfing i bølgun!
50 000 Rp for ein time
100 000 Rp for ein time med to instruktørar (tru det eller ei, det e faktisk ein spesiell teknikk for å ta bølga!)
Me traska rundt på standa med bassenget vår for å mate lummebokji vår, men det e eit hardt liv å vera bassengutleigar. Dagens inntekt endte på skarve 3000 Rp. Det fekk me for å ta bildu med nokon japanesera i bassenge vårt. 1000 Rp kor for eit bilde, og 1000 Rp ekstra for eit nuss på kjakjin.
Sjølv om bissnissen gikk dårleg va me svært fornøygd med dagen.
For seinare i viku, tok me uss ein ny surfetur, å spente fast brette på taket før me dura te Green Bowl og vidare te Ballangan beach.
Før me sku reise vidare på ferda, hadde me hatt fleire storslåtte middagsbesøk me Somat å Toni som faste, innleigde kokka. På den måten va me sikra at maten vart ein suksess...
Hadde e å Beate skulla laga maten hadde det nok vørti... hald deg fast...:
Jaja... Me kosar uss fortsatt på Bali med surfing og sol. Etter snart 2 og ein halv månad byna lommebokji å skrante, men me ser lyst på det, og håpar at Australia har jobb te uss!
Over...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar